Blant de internasjonale faktorene som påvirker Kinas eksport av tekstiler, har Vietnam, selv om det ikke har utøvd betydelig direkte press gjennom strenge tollsatser, hyppige undersøkelser av handelsforslag eller annen direkte handelspolitikk, gjort landet til en sentral konkurrent for Kina i det globale tekstilmarkedet – spesielt det amerikanske markedet. Den indirekte virkningen av landets industrielle utviklingsdynamikk på Kinas eksport av tekstiler forverres stadig.
Fra et industriell utviklingsperspektiv er fremveksten av Vietnams tekstil- og klesindustri ingen tilfeldighet, men et «klyngebasert gjennombrudd» støttet av flere fordeler. På den ene siden kan Vietnam skryte av en lønnskostnadsfordel: den gjennomsnittlige produksjonslønnen er bare 1/3 til 1/2 av Kinas, og arbeidskrafttilbudet er tilstrekkelig, noe som tiltrekker seg et stort antall internasjonale tekstilmerker og kontraktsprodusenter til å utplassere produksjonskapasitet. For eksempel har globalt kjente klesmerker som Uniqlo og ZARA overført over 30 % av sine OEM-bestillinger av klesprodukter til vietnamesiske fabrikker, noe som har drevet Vietnams klesproduksjonskapasitet til å øke med 12 % fra år til år i 2024, og nå en årlig produksjon på 12 milliarder enheter. På den annen side har Vietnam bygget opp markedsadgangsfordeler ved aktivt å signere frihandelsavtaler (FTA-er): Frihandelsavtalen mellom Vietnam og EU (EVFTA) har vært i kraft i årevis, noe som tillater vietnamesiske tekstil- og klesprodukter å nyte tollfri behandling ved eksport til EU. Den bilaterale handelsavtalen som er inngått med USA, gir også mer preferansetollbetingelser for produktene deres som skal komme inn på det amerikanske markedet. I motsetning til dette står noen av Kinas tekstilprodukter fortsatt overfor visse tollsatser eller tekniske barrierer når de eksporteres til EU og USA. I tillegg har den vietnamesiske regjeringen akselerert forbedringen av hele industrikjeden (som dekker spinning, veving, farging og klesproduksjon) ved å etablere tekstilindustriparker og tilby skatteinsentiver (f.eks. kan nyoppstartede tekstilbedrifter nyte godt av et 4-årig fritak for selskapsskatt og en reduksjon på 50 % de påfølgende 9 årene). Innen 2024 hadde den lokale støttesatsen for Vietnams tekstilindustrikjede økt fra 45 % i 2019 til 68 %, noe som reduserte avhengigheten av importerte stoffer og tilbehør betydelig, forkortet produksjonssyklusene og forbedret ordreresponshastigheten.
Denne industrielle fordelen har blitt direkte omgjort til en rask økning i internasjonal markedsandel. Spesielt mot bakgrunnen av vedvarende usikkerhet i tekstilhandelen mellom Kina og USA, har Vietnams markedssubstitusjonseffekt på Kina blitt stadig mer fremtredende. Data om amerikansk klesimport fra januar til mai 2025 viser at Kinas andel av amerikansk klesimport falt til 17,2 %, mens Vietnam for første gang overgikk Kina med en andel på 17,5 %. Bak disse dataene ligger en flo og fjære i konkurransen mellom de to landene i segmenterte kategorier. Vietnam har spesifikt vist bemerkelsesverdig konkurranseevne innen arbeidsintensive felt som bomullsplagg og strikkede klær: i det amerikanske markedet er enhetsprisen på bomulls-T-skjorter eksportert av Vietnam 8–12 % lavere enn for lignende kinesiske produkter, og den gjennomsnittlige leveringssyklusen er forkortet med 5–7 dager. Dette har fått amerikanske forhandlere som Walmart og Target til å flytte flere bestillinger på basisklær til Vietnam. Innen funksjonelle klær akselererer også Vietnam sin innhenting. Ved å introdusere avanserte produksjonslinjer fra Kina og Sør-Korea, oversteg eksportvolumet av sportsklær 8 milliarder amerikanske dollar i 2024, en økning på 18 % fra året før, noe som ytterligere omdirigerte bestillinger av sportsklær i mellom- til lavprissegmentet som opprinnelig tilhørte Kina.
For kinesiske eksportører av tekstilvarer gjenspeiles ikke konkurransepresset fra Vietnam bare i redusert markedsandel, men tvinger også kinesiske bedrifter til å akselerere transformasjonen sin. På den ene siden står noen kinesiske tekstilbedrifter, som er avhengige av det amerikanske mellom- til lavprismarkedet, overfor dilemmaet med ordretap og redusert fortjenestemargin. Spesielt små og mellomstore bedrifter mangler merkevarefordeler og forhandlingsmakt, noe som setter dem i en passiv posisjon i priskonkurransen med vietnamesiske bedrifter. De må opprettholde driften ved å redusere fortjenestemarginene eller justere kundestrukturen. På den annen side har denne konkurransen også drevet oppgraderingen av Kinas tekstilindustri mot avansert og differensiert utvikling: et økende antall kinesiske bedrifter har begynt å øke FoU-investeringene i grønne stoffer (som resirkulert polyester og økologisk bomull) og funksjonelle materialer (som antibakterielle stoffer og intelligente temperaturkontrollstoffer). I 2024 økte eksportvolumet av Kinas resirkulerte tekstilprodukter med 23 % fra år til år, noe som overgikk den totale vekstraten for tekstileksport. Samtidig styrker kinesiske bedrifter merkevarekjennskapen og forbedrer gjenkjennelsen av sine egne merkevarer i de europeiske og amerikanske mellom- til høyprismarkedene ved å delta i internasjonale utstillinger og samarbeide med utenlandske designere. Dermed blir de kvitt «OEM-avhengige» og reduserer avhengigheten av et enkelt marked og lavpriskonkurranse.
På lang sikt har fremveksten av Vietnams tekstilindustri blitt en viktig variabel i å omforme det globale tekstilmarkedsmønsteret. Konkurransen med Kina er ikke et «nullsumspill», men en drivkraft for begge sider for å oppnå differensiert utvikling i ulike ledd i industrikjeden. Hvis kinesiske tekstilbedrifter kan gripe muligheten til industriell oppgradering og bygge nye konkurransebarrierer innen områder som teknologisk forskning og utvikling, merkevarebygging og grønn produksjon, forventes det fortsatt at de vil befeste sine fortrinn i det eksklusive tekstilmarkedet. På kort sikt vil imidlertid Vietnams konkurransepress i mellom- til lavprismarkedet vedvare. Kinas utenrikshandel med tekstiler må optimalisere markedsstrukturen ytterligere, utvide fremvoksende markeder langs «Belt and Road» og forbedre synergieffektiviteten i industrikjeden for å takle nye utfordringer i den globale markedskonkurransen.
Publisert: 15. august 2025