Midt i justeringer i den globale industrikjeden og arbeidsdelingen er noen lands avhengighet av stoffer fra China Textile City for sine støttende industrier et fremtredende strukturelt trekk ved det nåværende internasjonale industrilandskapet.
Et misforhold mellom ordreskift og industriell støttekapasitet
I de senere år, drevet av faktorer som lønnskostnader og handelsbarrierer, har merkevareklærselskaper og store detaljister i utviklede land som Europa, USA og Japan flyttet noen klesbehandlingsordrer til Sørøst-Asia (som Vietnam og Bangladesh), Sør-Amerika (som Peru og Colombia) og Sentral-Asia (som Usbekistan). Disse regionene, med sine lavere lønnskostnader og tollfordeler, har blitt nye destinasjoner for kontraktsproduksjon av klesplagg. Imidlertid har mangler i deres støttende industrielle kapasitet blitt en hindring for deres evne til å sikre seg avanserte bestillinger. Hvis vi tar Sørøst-Asia som eksempel, står lokale klesfabrikker overfor betydelige flaskehalser mens de kan utføre grunnleggende skjære- og syprosesser:
1. Begrensninger i utstyr og teknologi:Spinneutstyr for bomullsgarn med høy tetthet (f.eks. 60 tetthet og over), veveutstyr for grått stoff med høy tetthet og høy tetthet (f.eks. varptetthet på 180 eller mer per tomme), og produksjonsutstyr for eksklusive stoffer med funksjonelle egenskaper som antibakterielle, rynkebestandige og pustende egenskaper importeres i stor grad, mens den lokale produksjonskapasiteten er begrenset. Keqiao, hjemsted for China Textile City, og det omkringliggende industribeltet har, etter flere tiår med utvikling, dannet en omfattende utstyrsklynge som dekker hele industrikjeden, fra spinning og veving til farging og etterbehandling, noe som muliggjør stabil produksjon av stoffer som oppfyller høye standarder.
2. Utilstrekkelig industrielt samarbeid:Stoffproduksjon krever tett samarbeid mellom oppstrøms- og nedstrømsindustrier, inkludert fargestoffer, hjelpestoffer og deler til tekstilmaskiner. Mangelen på støttende koblinger i den kjemiske industrien og vedlikehold av tekstilmaskiner i de fleste sørøstasiatiske land resulterer i lav effektivitet og høye kostnader i stoffproduksjonen. Hvis for eksempel en vietnamesisk klesfabrikk trenger å kjøpe et parti med høydensitets bomullsgråstoff, kan leveringssyklusen fra lokale leverandører være så lang som 30 dager, og kvaliteten er inkonsekvent. Imidlertid kan innkjøp fra China Textile City ankomme innen 15 dager gjennom grensekryssende logistikk, og fargevariasjoner, tetthetsavvik og andre indikatorer fra parti til parti er mer kontrollerbare.
3. Ulikhet i faglærte arbeidere og ledelse:Produksjon av tekstiler med høy verdiskaping krever ekstremt høy presisjon fra arbeiderne (som kontroll av fargetemperatur og deteksjon av stofffeil) og fabrikkstyringssystemer (som lean produksjon og sporbarhet av kvalitet). De faglærte arbeiderne i noen sørøstasiatiske fabrikker mangler tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle produksjonsstandardene for eksklusive tekstiler. Gjennom langsiktig utvikling har imidlertid bedrifter i China Textile City kultivert et stort antall faglærte arbeidere med sofistikerte driftsegenskaper. Over 60 % av disse bedriftene har oppnådd internasjonale sertifiseringer som ISO og OEKO-TEX, noe som gjør dem i stand til å oppfylle kvalitetskontrollkravene til ledende globale merkevarer.
Ordrer med høy verdiøkning er sterkt avhengige av kinesiske stoffer
I dette industrielle landskapet er klesselskaper i Sørøst-Asia, Sør-Amerika og Sentral-Asia nesten uunngåelig avhengige av kinesiske stoffer hvis de ønsker å sikre seg bestillinger med høy verdiskaping fra europeiske og amerikanske merkevarer (som eksklusiv mote, funksjonelt sportstøy og OEM for luksusmerker). Dette er tydelig på følgende måter:
1. Bangladesh:Som verdens nest største kleseksportør produserer klesindustrien hovedsakelig plagg i lav prisklassen. I de senere årene har de imidlertid, i et forsøk på å ekspandere inn i high-end-markedet, begynt å ta imot bestillinger i mellom- til high-end-klassen fra merker som ZARA og H&M. Disse bestillingene krever stoffer med høy fargeekthet og miljøsertifiseringer (som GOTS økologisk bomull). Bangladeshiske stoffselskaper er imidlertid begrenset til å produsere grove stoffer med lav tetthet, noe som tvinger dem til å importere over 70 % av sine high-end-stoffer fra Kina. Høydensitetspoplin og stretchdenim fra China Textile City er viktige varer som kjøpes inn.
2. Vietnam:Selv om tekstilindustrien er relativt velutviklet, er det fortsatt mangler i high-end-sektoren. For eksempel produserer sportsmerkene Nike og Adidas sine kontraktfabrikker i Vietnam fukttransporterende stoffer og antibakterielle strikkede stoffer til profesjonelt sportstøy, og over 90 % kommer fra Kina. China Textile Citys funksjonelle stoffer, takket være sin stabile teknologi, har nesten 60 % av den lokale markedsandelen.
3. Pakistan og IndonesiaTekstilindustrien i disse to landene er sterk innen eksport av bomullsgarn, men produksjonskapasiteten deres for bomullsgarn med høy tetthet (80-tallet og over) og eksklusive grå stoffer er svak. For å møte europeiske og amerikanske kunders etterspørsel etter «skjortestoff med høy tetthet og høy tetthet» importerer Pakistans eksklusive klesselskaper 65 % av sin totale årlige etterspørsel fra China Textile City. Indonesias muslimske klesindustri har opplevd rask vekst de siste årene, og 70 % av draperingsstoffene som trengs til eksklusive hodeskjerf og kapper kommer også fra Kina.
Langsiktige fordeler for China Textile City
Denne avhengigheten er ikke et kortsiktig fenomen, men stammer snarere fra tidsforsinkelsen i industriell oppgradering. Å etablere et omfattende system for produksjon av avanserte stoffer i Sørøst-Asia og andre regioner krever at man overvinner flere barrierer, inkludert utstyrsutvikling, teknologisk akkumulering og industrielt samarbeid, noe som gjør det vanskelig å oppnå på kort sikt. Dette gir stabil og kontinuerlig etterspørselsstøtte for China Textile Citys tekstileksport: på den ene siden kan China Textile City stole på fordelene med sin eksisterende industrikjede for å befeste sin markedsposisjon innen avanserte stoffer; på den annen side, etter hvert som omfanget av kleseksport i disse regionene utvides (sørøstasiatisk kleseksport forventes å vokse med 8 % i 2024), vil etterspørselen etter kinesiske stoffer også øke samtidig, noe som danner en positiv syklus av «ordreoverføring – støttende avhengighet – eksportvekst».
Publisert: 30. juli 2025