Den amerikanske regjeringen har nylig fortsatt å trappe opp sin «gjensidige toll»-politikk, og formelt inkludert Bangladesh og Sri Lanka på sanksjonslisten og innført høye tollsatser på henholdsvis 37 % og 44 %. Dette tiltaket har ikke bare gitt et «målrettet slag» mot de økonomiske systemene i de to landene, som er sterkt avhengige av tekstileksport, men har også utløst en kjedereaksjon i den globale tekstilforsyningskjeden. Den amerikanske innenlandske tekstil- og klesindustrien har også blitt fanget i det doble presset fra skyhøye kostnader og uro i forsyningskjeden.
I. Bangladesh: Tekstileksporten taper 3,3 milliarder dollar, millioner av jobber står på spill
Som verdens nest største kleseksportør er tekstil- og klesindustrien Bangladeshs «økonomiske livsnerve». Denne industrien bidrar med 11 % av landets totale BNP, 84 % av det totale eksportvolumet, og driver direkte sysselsettingen til mer enn 4 millioner mennesker (hvorav 80 % er kvinnelige arbeidere). Den støtter også indirekte levebrødet til over 15 millioner mennesker i oppstrøms og nedstrøms industrikjeder. USA er Bangladeshs nest største eksportmarked etter EU. I 2023 nådde Bangladeshs tekstil- og kleseksport til USA 6,4 milliarder dollar, noe som utgjorde mer enn 95 % av den totale eksporten til USA. Den dekker mellomstore til lave priser på hurtigomsettelige forbruksvarer som T-skjorter, jeans og skjorter, og fungerer som en sentral forsyningskjede for amerikanske detaljister som Walmart og Target.
USAs innføring av en toll på 37 % på bangladeshiske produkter denne gangen betyr at en bomulls-T-skjorte fra Bangladesh, som opprinnelig kostet 10 dollar og eksporterte 15 dollar, må betale ytterligere 5,55 dollar i toll etter å ha kommet inn på det amerikanske markedet, noe som presser den totale kostnaden opp til 20,55 dollar direkte. For Bangladeshs tekstilindustri, som er avhengig av «lave kostnader og tynne fortjenestemarginer» som sitt viktigste konkurransefortrinn, har denne tollsatsen langt oversteget bransjens gjennomsnittlige fortjenestemargin på 5–8 %. Ifølge estimater fra Bangladesh Garment Manufacturers and Exporters Association (BGMEA) vil landets tekstileksport til USA falle fra 6,4 milliarder dollar årlig til omtrent 3,1 milliarder dollar etter at tollene trer i kraft, med et årlig tap på opptil 3,3 milliarder dollar – tilsvarende å frata landets tekstilindustri nesten halvparten av sin amerikanske markedsandel.
Enda viktigere er det at nedgangen i eksporten har utløst en bølge av oppsigelser i bransjen. Så langt har 27 små og mellomstore tekstilfabrikker i Bangladesh stoppet produksjonen på grunn av tapte ordre, noe som har ført til arbeidsledighet for rundt 18 000 arbeidere. BGMEA har advart om at hvis tollsatsene forblir på plass i mer enn seks måneder, vil mer enn 50 fabrikker over hele landet stenge, og antallet arbeidsledige kan overstige 100 000, noe som ytterligere påvirker sosial stabilitet og folks levebrød i landet. Samtidig er Bangladeshs tekstilindustri sterkt avhengig av importert bomull (omtrent 90 % av bomullen må kjøpes fra USA og India). Det kraftige fallet i eksportinntekter vil også føre til mangel på valutareserver, noe som påvirker landets evne til å importere råvarer som bomull og skaper en ond sirkel av «synkende eksport → mangel på råvarer → kapasitetsreduksjon».
II. Sri Lanka: 44 % toll bryter kostnadsresultatet, søyleindustrien på randen av «kjedebrudd»
Sammenlignet med Bangladesh er Sri Lankas tekstilindustri mindre i skala, men likevel en «hjørnestein» i den nasjonale økonomien. Tekstil- og klesindustrien bidrar med 5 % av landets BNP og 45 % av det totale eksportvolumet, med mer enn 300 000 direkte ansatte, noe som gjør den til en kjerneindustri for Sri Lankas økonomiske gjenoppretting etter krigen. Eksporten til USA domineres av stoffer i mellom- til høyprisklassen og funksjonelle klær (som sportsklær og undertøy). I 2023 nådde Sri Lankas tekstileksport til USA 1,8 milliarder dollar, noe som utgjorde 7 % av det amerikanske importmarkedet for stoffer i mellom- til høyprisklassen.
Den amerikanske økningen av Sri Lankas tollsats til 44 % denne gangen gjør landet til et av landene med de høyeste tollsatsene i denne runden med «gjensidige tollsatser». Ifølge en analyse fra Sri Lanka Apparel Exporters Association (SLAEA) vil denne tollsatsen direkte øke landets tekstileksportkostnader med omtrent 30 %. Hvis vi tar Sri Lankas flaggskip-eksportprodukt – «økologisk bomullsstoff for sportsklær» – som et eksempel, var den opprinnelige eksportprisen per meter 8 dollar. Etter tolløkningen steg kostnaden til 11,52 dollar, mens kostnaden for lignende produkter importert fra India og Vietnam bare er 9–10 dollar. Priskonkurranseevnen til srilankiske produkter er nesten fullstendig svekket.
For tiden har en rekke eksportbedrifter i Sri Lanka mottatt «ordrestansvarsler» fra amerikanske kunder. For eksempel produserte Brandix Group, Sri Lankas største kleseksportør, opprinnelig funksjonelt undertøy for det amerikanske sportsmerket Under Armour med et månedlig bestillingsvolum på 500 000 stykker. Nå, på grunn av problemer med tollkostnader, har Under Armour overført 30 % av bestillingene sine til fabrikker i Vietnam. Et annet selskap, Hirdaramani, uttalte at hvis tollene ikke oppheves, vil eksportvirksomheten til USA lide tap innen tre måneder, og de kan bli tvunget til å stenge to fabrikker i Colombo, noe som vil påvirke 8000 arbeidsplasser. I tillegg er Sri Lankas tekstilindustri avhengig av modellen «behandling med importerte materialer» (importerte råvarer utgjør 70 % av totalen). Blokkeringen av eksport vil føre til etterslep i råvarelageret, som vil legge beslag på bedriftenes arbeidskapital og ytterligere forverre deres driftsvansker.
III. Amerikansk innenlandsk sektor: Uro i forsyningskjeden + skyhøye kostnader, industri fanget i «dilemma»
Den amerikanske regjeringens tollpolitikk, som ser ut til å rette seg mot «utenlandske konkurrenter», har faktisk forårsaket en «motreaksjon» mot den innenlandske tekstil- og klesindustrien. Som verdens største importør av tekstiler og klær (med et importvolum på 120 milliarder dollar i 2023), viser den amerikanske tekstil- og klesindustrien et mønster av «oppstrøms innenlandsk produksjon og nedstrøms importavhengighet» – innenlandske bedrifter produserer hovedsakelig råvarer som bomull og kjemiske fibre, mens 90 % av ferdige klesprodukter er avhengige av import. Bangladesh og Sri Lanka er viktige kilder til klær i mellom- til lavprisklassen og stoffer i mellom- til høyprisklassen for USA.
Tarifføkningen har direkte økt anskaffelseskostnadene til amerikanske innenlandske bedrifter. En undersøkelse fra American Apparel and Footwear Association (AAFA) viser at den gjennomsnittlige fortjenestemarginen til amerikanske tekstil- og klesleverandører bare er 3–5 % for øyeblikket. En toll på 37–44 % betyr at bedriftene enten «absorberer kostnadene selv» (som fører til tap) eller «velter dem over på sluttprisene». Hvis vi tar JC Penney, en amerikansk innenlandsk forhandler, som et eksempel, var den opprinnelige utsalgsprisen på jeans kjøpt fra Bangladesh 49,9 dollar. Etter tolløkningen, hvis fortjenestemarginen skal opprettholdes, må utsalgsprisen øke til 68,9 dollar, en økning på nesten 40 %. Hvis prisen ikke økes, vil fortjenesten per par bukser falle fra 3 til 0,5 dollar, noe som nesten ikke gir noen fortjeneste.
Samtidig har usikkerhet i forsyningskjeden satt bedrifter i et «beslutningsdilemma». Julia Hughes, president i AAFA, påpekte på en nylig bransjekonferanse at amerikanske bedrifter opprinnelig planla å redusere risikoen ved å «diversifisere innkjøpssteder» (som å overføre noen bestillinger fra Kina til Bangladesh og Sri Lanka). Den plutselige opptrappingen av tollpolitikken har imidlertid forstyrret alle planer: «Bedrifter vet ikke hvilket land som blir det neste som blir rammet av tolløkninger, og de vet heller ikke hvor lenge tollsatsene vil vare. De tør ikke lett å signere langsiktige kontrakter med nye leverandører, enn si investere midler i å bygge nye forsyningskjedekanaler.» For tiden har 35 % av amerikanske klesimportører uttalt at de vil «suspendere signeringen av nye bestillinger», og 28 % av bedriftene har begynt å revurdere forsyningskjedene sine, med tanke på å overføre bestillinger til Mexico og mellomamerikanske land som ikke er dekket av tollsatser. Produksjonskapasiteten i disse regionene er imidlertid begrenset (kun i stand til å ta på seg 15 % av den amerikanske klesimporten), noe som gjør det vanskelig å fylle markedsgapet som Bangladesh og Sri Lanka har etterlatt på kort sikt.
I tillegg vil amerikanske forbrukere til slutt «betale regningen». Data fra US Bureau of Labor Statistics viser at den amerikanske konsumprisindeksen (KPI) for klær har steget med 3,2 % fra år til år siden 2024. Den kontinuerlige gjæringen av tollpolitikken kan føre til en ytterligere økning i klesprisene på 5–7 % innen utgangen av året, noe som ytterligere forsterker inflasjonspresset. For lavinntektsgrupper utgjør klesutgifter en relativt høy andel av disponibel inntekt (omtrent 8 %), og stigende priser vil direkte påvirke deres forbrukskapasitet, og dermed dempe etterspørselen etter det amerikanske innenlandske klesmarkedet.
IV. Gjenoppbygging av den globale tekstilforsyningskjeden: Kortsiktig kaos og langsiktig tilpasning eksisterer side om side
USAs opptrapping av tollsatser mot Bangladesh og Sri Lanka er i hovedsak et mikrokosmos av «geopolitiseringen» av den globale tekstilforsyningskjeden. På kort sikt har denne politikken ført til en «vakuumsone» i den globale forsyningskjeden for klær i mellom- til lavprissegmentet – ordretap i Bangladesh og Sri Lanka kan ikke absorberes fullt ut av andre land på kort sikt, noe som kan utløse «lagermangel» for noen amerikanske detaljister. Samtidig vil nedgangen i tekstilindustrien i disse to landene også påvirke etterspørselen etter oppstrøms råvarer som bomull og kjemiske fibre, noe som vil ha en indirekte innvirkning på bomullseksporterende land som USA og India.
På lang sikt kan den globale tekstilforsyningskjeden akselerere tilpasningen mot «nearshoring» og «diversifisering»: Amerikanske bedrifter kan overføre ytterligere bestillinger til Mexico og Canada (som nyter godt av tollpreferanser under den nordamerikanske frihandelsavtalen), europeiske bedrifter kan øke anskaffelsene fra Tyrkia og Marokko, mens kinesiske tekstilbedrifter, som er avhengige av sine «fordeler i den komplette industrielle kjeden» (et komplett system fra bomullsdyrking til produksjon av ferdige produkter), kan overta noen mellomstore til dyre bestillinger (som funksjonelle stoffer og miljøvennlige klær) som er overført fra Bangladesh og Sri Lanka. Denne tilpasningsprosessen vil imidlertid ta tid (anslått 1–2 år) og vil bli ledsaget av økte kostnader for rekonstruksjon av forsyningskjeden, noe som gjør det vanskelig å fullstendig lindre den nåværende uroen i bransjen på kort sikt.
For kinesiske tekstilhandelsbedrifter bringer denne runden med tolluro både utfordringer (behovet for å håndtere svak global etterspørsel og konkurranse i forsyningskjeden) og skjulte muligheter. De kan styrke samarbeidet med lokale fabrikker i Bangladesh og Sri Lanka (som å tilby teknisk støtte og felles produksjon) for å unngå amerikanske tollbarrierer. Samtidig kan de øke innsatsen for å utforske fremvoksende markeder som Sørøst-Asia og Afrika, redusere avhengigheten av et enkelt marked i Europa og USA, og dermed oppnå en gunstigere posisjon i gjenoppbyggingen av den globale forsyningskjeden.
Publisert: 16. august 2025