Forstyrrelsen av geopolitiske konflikter i forsyningskjeden for stoffhandel er som å sette en «hindringsfaktor» inn i de opprinnelig glatte blodårene i global handel, og virkningen trenger inn i flere dimensjoner som transport, kostnader, punktlighet og bedriftsdrift.
1. «Brudd og omvei» på transportruter: En gjennomgang av rutenes kjedereaksjon fra Rødehavskrisen.
Stoffhandelen er sterkt avhengig av sjøtransport, spesielt de viktigste rutene som forbinder Asia, Europa og Afrika. Hvis vi tar Rødehavskrisen som et eksempel, står Rødehavet og Suezkanalen, som «halsen» for global skipsfart, for omtrent 12 % av verdens handelstransportvolum, og er også kjernekanalene for asiatisk tekstileksport til Europa og Afrika. Den spente situasjonen i Rødehavet forårsaket av eskaleringen av konflikten mellom Russland og Ukraina og intensiveringen av konflikten mellom Libanon og Israel har direkte ført til en økning i risikoen for angrep på handelsskip. Siden 2024 har mer enn 30 handelsskip i Rødehavet blitt angrepet av droner eller missiler. For å unngå risikoer har mange internasjonale skipsgiganter (som Maersk og Mediterranean Shipping) annonsert suspenderingen av Rødehavsruten og valgt å omdirigere rundt Kapp det gode håp i Afrika.
Virkningen av denne «omveien» på stoffhandelen er umiddelbar: den opprinnelige reisen fra Kinas havner i Yangtze-elvedeltaet og Perleelvedeltaet til den europeiske havnen i Rotterdam via Suezkanalen tok omtrent 30 dager, men etter en omvei fra Kapp det gode håp ble reisen forlenget til 45–50 dager, noe som økte transporttiden med nesten 50 %. For stoffer med sterk sesongvariasjon (som lett bomull og lin om sommeren og varme strikkede stoffer om vinteren) kan tidsforsinkelser gå glipp av toppsalgssesongen – for eksempel planla europeiske klesmerker opprinnelig å motta asiatiske stoffer og starte produksjonen i desember 2024 som forberedelse til nye produkter våren 2025. Hvis leveransen blir forsinket til februar 2025, vil den gylne salgsperioden mars–april gå glipp av, noe som resulterer i ordrekanselleringer eller rabatter.
2. Skyhøye kostnader: kjedepress fra frakt til lager
Den direkte konsekvensen av rutejusteringen er en økning i transportkostnader. I desember 2024 steg fraktprisen for en 40-fots container fra Kina til Europa fra omtrent 1500 dollar før Rødehavskrisen til over 4500 dollar, en økning på 200 %; samtidig førte den økte reiseavstanden forårsaket av omveien til en nedgang i skipsomsetningen, og den globale kapasitetsmangelen presset fraktprisene ytterligere opp. For stoffhandelen, som har en lav fortjenestemargin (gjennomsnittlig fortjenestemargin er omtrent 5–8 %), presset økningen i fraktkostnader direkte fortjenestemarginen – et tekstileksportselskap i Shaoxing, Zhejiang, beregnet at fraktkostnaden for et parti bomullsstoffer sendt til Tyskland i januar 2025 økte med 280 000 yuan sammenlignet med samme periode i 2024, tilsvarende 60 % av fortjenesten på bestillingen.
I tillegg til direkte frakt økte også indirekte kostnader samtidig. For å håndtere transportforsinkelser må tekstilselskaper forberede seg på forhånd, noe som resulterer i lagerestanser: i fjerde kvartal 2024 vil lageromsetningsdagene for tekstiler i store tekstilklynger i Kina bli forlenget fra 35 dager til 52 dager, og lagerkostnadene (som lagergebyrer og renter på kapitalbruk) vil øke med omtrent 15 %. I tillegg har noen tekstiler (som eksklusive silke- og elastiske stoffer) strenge krav til lagringsmiljøet. Langsiktig lagerbeholdning kan føre til misfarging og reduksjon av stoffets elastisitet, noe som ytterligere øker risikoen for tap.
3. Risiko for forstyrrelser i forsyningskjeden: «sommerfugleffekten» fra råvarer til produksjon
Geopolitiske konflikter kan også utløse kjedeforstyrrelser i oppstrøms og nedstrøms stoffindustrikjeden. For eksempel er Europa en viktig produksjonsbase for kjemiske fiberråvarer (som polyester og nylon). Konflikten mellom Russland og Ukraina har forårsaket svingninger i europeiske energipriser, og noen kjemiske anlegg har redusert eller stoppet produksjonen. I 2024 vil produksjonen av polyesterstapelfibre i Europa falle med 12 % fra år til år, noe som presser opp prisen på globale kjemiske fiberråvarer, noe som igjen påvirker kostnadene til stoffproduksjonsselskaper som er avhengige av dette råmaterialet.
Samtidig gjør «multi-link collaboration»-egenskapene ved stoffhandel det ekstremt krevende for stabiliteten i forsyningskjeden. Et stykke trykt bomullsstoff eksportert til USA må kanskje importeres bomullsgarn fra India, farges og trykkes i Kina, og deretter bearbeides til stoff i Sørøst-Asia, og til slutt transporteres gjennom Rødehavsruten. Hvis en kobling blokkeres av geopolitiske konflikter (for eksempel at eksporten av indisk bomullsgarn er begrenset på grunn av politisk uro), vil hele produksjonskjeden stagnere. I 2024 førte eksportforbudet mot bomullsgarn i noen indiske stater til at mange kinesiske trykkeri- og fargefirmaer stoppet produksjonen på grunn av råvaremangel, og forsinkelsesraten for ordrelevering oversteg 30 %. Som et resultat henvendte noen utenlandske kunder seg til alternative leverandører som Bangladesh og Vietnam, noe som resulterte i langsiktig kundetap.
4. Justering av bedriftsstrategi: Fra passiv respons til aktiv gjenoppbygging
Stilt overfor forstyrrelser i forsyningskjeden forårsaket av geopolitikk, er stoffhandelsselskaper tvunget til å justere strategiene sine:
Diversifiserte transportmetoder: Noen selskaper øker andelen tog og flytransport mellom Kina og Europa. For eksempel vil antallet tog for tekstilstoffer fra Kina til Europa i 2024 øke med 40 % fra år til år, men kostnaden for jernbanetransport er tre ganger så høy som for sjøtransport, noe som bare gjelder for stoffer med høy verdiøkning (som silke og funksjonelle sportsstoffer);
Lokale anskaffelser: Øke investeringene i den innenlandske forsyningskjeden for råvarer, for eksempel øke utnyttelsesgraden av lokale råvarer som Xinjiang-bomull med lang stift og Sichuan-bambusfiber, og redusere avhengigheten av importerte råvarer;
Oppsett av utenlandske varehus: Opprett forhåndslagre i Sørøst-Asia og Europa, reserver vanlige stoffvarianter på forhånd og forkort leveringssyklusene – I begynnelsen av 2025 hadde et stoffselskap i Zhejiang reservert 2 millioner meter bomullsstoff i sitt utenlandske lager i Vietnam, som raskt kan reagere på hastebestillinger fra sørøstasiatiske klesfabrikker.
Generelt har geopolitiske konflikter påvirket stabiliteten i tekstilhandelen betydelig ved å forstyrre transportruter, øke kostnadene og ødelegge forsyningskjeder. For bedrifter er dette både en utfordring og en kraft for industrien til å akselerere transformasjonen mot «fleksibilitet, lokalisering og diversifisering» for å motstå virkningen av global usikkerhet.
Publisert: 26. juli 2025