5. august 2025 lanserte India og Storbritannia offisielt den omfattende økonomiske og handelsavtalen (heretter referert til som «India-UK FTA»). Dette banebrytende handelssamarbeidet omformer ikke bare de bilaterale økonomiske og handelsmessige forbindelsene mellom de to landene, men sender også ringvirkninger gjennom den globale utenrikshandelssektoren for tekstiler. «Nulltoll»-bestemmelsene for tekstilindustrien i avtalen omskriver direkte konkurranselandskapet i Storbritannias tekstilimportmarked, og skaper spesielt potensielle utfordringer for kinesiske tekstileksportforetak som lenge har dominert markedet.
Kjernen i avtalen: Null toll på 1143 tekstilkategorier, India retter seg mot Storbritannias inkrementelle marked
Tekstilindustrien skiller seg ut som en av de viktigste mottakerne av frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia: 1143 tekstilkategorier (som dekker store segmenter som bomullsgarn, grått stoff, konfeksjonsplagg og hjemmetekstiler) som eksporteres fra India til Storbritannia er fullstendig fritatt for tollsatser, og utgjør omtrent 85 % av kategoriene på Storbritannias tekstilimportliste. Før dette var indiske tekstilprodukter som kom inn på det britiske markedet underlagt tollsatser fra 5 % til 12 %, mens noen produkter fra store konkurrenter som Kina og Bangladesh allerede hadde lavere skattesatser under Generalized System of Preferences (GSP) eller bilaterale avtaler.
Den fullstendige fjerningen av tollsatser har direkte forbedret priskonkurranseevnen til indiske tekstilprodukter i det britiske markedet. Ifølge beregninger fra Confederation of Indian Textile Industry (CITI) kan prisen på indiske konfeksjonsplagg i det britiske markedet reduseres med 6–8 % etter tollfjerningen. Prisforskjellen mellom indiske og kinesiske 同类-produkter vil reduseres fra de tidligere 3–5 % til under 1 %, og noen produkter i mellom- til lavprissegmentet kan til og med oppnå prisparitet eller overgå kinesiske motparter.
Når det gjelder markedsstørrelse, er Storbritannia den tredje største tekstilimportøren i Europa, med et årlig tekstilimportvolum på 26,95 milliarder USD (2024-data). Av dette står klær for 62 %, hjemmetekstiler for 23 % og tekstiler og garn for 15 %. Kina har lenge, takket være sin komplette industrikjede, stabile kvalitet og fordeler i stor skala, hatt 28 % av Storbritannias tekstilimportmarked, noe som gjør dem til Storbritannias største tekstilleverandør. Selv om India er verdens nest største tekstilprodusent, er andelen i det britiske markedet bare 6,6 %, hovedsakelig med fokus på mellomprodukter som bomullsgarn og grått stoff, mens eksport av ferdige plagg med høy verdiøkning står for mindre enn 30 %.
Ikrafttredelsen av frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia har åpnet et «stegvis vindu» for Indias tekstilindustri. I en uttalelse som ble offentliggjort etter at avtalen trådte i kraft, uttalte Indias tekstildepartement tydelig at de har som mål å øke tekstileksporten til Storbritannia fra 1,78 milliarder USD i 2024 til 5 milliarder USD i løpet av de neste tre årene, med en markedsandel på over 18 %. Dette betyr at India planlegger å redusere den eksisterende markedsandelen med omtrent 11,4 prosentpoeng, og Kina, som den største leverandøren i det britiske markedet, vil bli landets primære konkurransemål.
Utfordringer for Kinas tekstilindustri: Press på markeder i mellom- til lavprissegmentet, fordeler i forsyningskjeden er fortsatt til stede, men årvåkenhet er nødvendig
For kinesiske tekstileksportbedrifter fokuserer utfordringene som følge av frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia hovedsakelig på produktsegmentet i mellom- til lavprissegmentet. For tiden står ferdige plagg i mellom- til lavprissegmentet (som fritidsklær og enkle hjemmetekstiler) for omtrent 45 % av Kinas tekstileksport til Storbritannia. Disse produktene har lave tekniske barrierer, hard homogen konkurranse, og pris er den viktigste konkurransefaktoren. India, med fordeler innen lønnskostnader (gjennomsnittlig månedslønn for indiske tekstilarbeidere er omtrent 1/3 av den i Kina) og bomullsressurser (India er verdens største bomullsprodusent), kombinert med tollreduksjoner, kan tiltrekke seg britiske detaljister til å flytte deler av sine bestillinger i mellom- til lavprissegmentet til India.
Fra spesifikke bedrifters perspektiv har innkjøpsstrategiene til store britiske kjedeforhandlere (som Marks & Spencer, Primark og ASDA) vist tegn til justering. Ifølge bransjekilder har Primark signert langsiktige leveringsavtaler med tre indiske klesfabrikker og planlegger å øke innkjøpsgraden for fritidsklær i mellom- til lavprisklassen fra tidligere 10 % til 30 %. Marks & Spencer uttalte også at de vil øke innkjøpsvolumet av indiskproduserte hjemmetekstilprodukter i høst- og vintersesongen 2025–2026, med et innledende mål på en andel på 15 %.
Kinas tekstilindustri er imidlertid ikke forsvarsløs. Industrikjeden sin integritet og fordelene med produkter med høy verdiøkning er fortsatt nøkkelen til å motstå konkurranse. På den ene siden har Kina en komplett industrikjedestruktur fra kjemisk fiber, spinning, veving, trykking og farging til ferdige plagg. Industrikjeden sin responshastighet (med en gjennomsnittlig leveringssyklus på omtrent 20 dager) er mye raskere enn Indias (omtrent 35–40 dager), noe som er avgjørende for hurtigmotemerker som krever rask iterasjon. På den annen side er Kinas teknologiske akkumulering og produksjonskapasitetsfordeler innen high-end tekstiler (som funksjonelle stoffer, resirkulerte fiberprodukter og smarte tekstiler) vanskelige for India å overgå på kort sikt. For eksempel utgjør Kinas eksport av resirkulerte polyesterstoffer og antibakterielle hjemmetekstiler til Storbritannia mer enn 40 % av det britiske markedet, hovedsakelig rettet mot kunder i mellom- til high-end-klassen, og dette segmentet er mindre påvirket av tollsatser.
I tillegg sikrer den «globale utformingen» av kinesiske tekstilbedrifter seg også mot risikoen ved et enkelt marked. I de senere årene har mange kinesiske tekstilbedrifter etablert produksjonsbaser i Sørøst-Asia og Afrika for å komme inn på det europeiske markedet ved å utnytte lokale tollpreferanser. For eksempel kan den vietnamesiske fabrikken til Shenzhou International nyte godt av nulltoll gjennom frihandelsavtalen mellom EU og Vietnam, og eksporten av sportstøy til Storbritannia utgjør 22 % av Storbritannias marked for import av sportstøy. Denne delen av virksomheten er midlertidig ikke direkte påvirket av frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia.
Utvidet industripåvirkning: Akselerert regionalisering av den globale tekstilforsyningskjeden, bedrifter må fokusere på «differensiert konkurranse»
Ikrafttredelsen av frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia er i hovedsak et mikrokosmos av den globale trenden med «regionalisering» og «avtalebasert» utvikling av tekstilforsyningskjeden. I de senere årene har bilaterale frihandelsavtaler som frihandelsavtalen mellom EU og Indonesia, frihandelsavtalen mellom Storbritannia og India og frihandelsavtalen mellom USA og Vietnam blitt intensivt inngått. En av kjernelogikkene er å bygge «nærshore-forsyningskjeder» eller «allierte forsyningskjeder» gjennom tollpreferanser, og denne trenden omformer reglene for global tekstilhandel.
For tekstilbedrifter over hele verden må responsstrategiene fokusere på «differensiering»:
Indiske bedrifter: På kort sikt må de ta tak i problemer som utilstrekkelig produksjonskapasitet og stabilitet i forsyningskjeden (f.eks. svingninger i bomullspriser, strømmangel) for å unngå leveringsforsinkelser forårsaket av økende bestillinger. På lang sikt må de øke andelen produkter med høy verdiøkning og bryte avhengigheten av markedet i mellom- til lavprissegmentet.
Kinesiske bedrifter: På den ene siden kan de befeste sin andel i high-end-markedet gjennom teknologisk oppgradering (f.eks. utvikling av miljøvennlige stoffer og funksjonelle fibre). På den andre siden kan de styrke et dyptgående samarbeid med britiske merkevarer (f.eks. ved å tilby tilpasset design og raske forsyningskjedetjenester) for å forbedre kundetilfredsheten. Samtidig kan de utnytte «Belt and Road»-initiativet for å unngå tollbarrierer gjennom omlasting via tredjeland eller utenlandsk produksjon.
Britiske detaljister: De må finne en balanse mellom kostnader og stabilitet i forsyningskjeden. Selv om indiske produkter har betydelige prisfordeler, står de overfor høyere risikoer i forsyningskjeden. Kinesiske produkter, selv om de er litt dyrere, tilbyr mer garantert kvalitet og leveringsstabilitet. Det forventes at det britiske markedet vil presentere et dobbelt forsyningsmønster med «høypris fra Kina + mellom- til lavpris fra India» i fremtiden.
Generelt sett er ikke virkningen av frihandelsavtalen mellom India og Storbritannia på tekstilindustrien «forstyrrende», men snarere fremmer den oppgraderingen av markedskonkurransen fra «priskriger» til «verdikriger». Kinesiske tekstileksportbedrifter må være årvåkne mot tap av markedsandeler i mellom- til lavprissegmentet på kort sikt, og på lang sikt bygge nye konkurransefortrinn under de nye handelsreglene gjennom oppgradering av industrikjeder og global utforming.
Publisert: 22. august 2025