Nylig utstedte Bureau of Indian Standards (BIS) offisielt en kunngjøring der de kunngjorde at de fra 28. august 2024 vil implementere obligatorisk BIS-sertifisering for tekstilmaskineriprodukter (både importerte og innenlands produserte). Denne policyen dekker nøkkelutstyr i tekstilindustrikjeden, med sikte på å regulere markedsadgang, forbedre utstyrssikkerhet og kvalitetsstandarder. Samtidig vil den direkte påvirke globale eksportører av tekstilmaskiner, spesielt produsenter fra store leverandørland som Kina, Tyskland og Italia.
I. Analyse av kjerneinnhold i policyen
Denne BIS-sertifiseringspolicyen dekker ikke alle tekstilmaskiner, men fokuserer på kjerneutstyr i tekstilproduksjonsprosessen, med klare definisjoner for sertifiseringsstandarder, sykluser og kostnader. De spesifikke detaljene er som følger:
1. Omfang av utstyr som dekkes av sertifiseringen
Kunngjøringen inkluderer tydelig to typer viktige tekstilmaskiner i den obligatoriske sertifiseringslisten, som begge er kjerneutstyr for produksjon og dypforedling av tekstilstoffer:
- Vevemaskiner: Dekker vanlige modeller som luftstrålevevstoler, vannstrålevevstoler, rapiervevstoler og prosjektilvevstoler. Disse enhetene er kjerneutstyr for stoffproduksjon innen bomullsspinning, kjemisk fiberspinning osv., og bestemmer direkte veveeffektiviteten og kvaliteten på stoffene.
- Broderimaskiner: Inkluderer diverse datastyrt broderiutstyr som flate broderimaskiner, håndklebroderimaskiner og paljettbroderimaskiner. De brukes hovedsakelig til dekorativ bearbeiding av klær og hjemmetekstilprodukter, og er nøkkelutstyr i de høyverdiskapende leddene i tekstilindustrikjeden.
Det er verdt å merke seg at policyen for øyeblikket ikke dekker oppstrøms- eller mellomstrømsutstyr som spinnemaskiner (f.eks. rovingrammer, spinnerammer) og trykk-/fargemaskiner (f.eks. settemaskiner, fargemaskiner). Bransjen spår imidlertid generelt at India gradvis kan utvide kategorien tekstilmaskiner som er underlagt BIS-sertifisering i fremtiden for å oppnå full kvalitetskontroll for hele bransjekjeden.
2. Kjernesertifiseringsstandarder og tekniske krav
Alle tekstilmaskiner som er inkludert i sertifiseringsomfanget må overholde to kjernestandarder utpekt av den indiske regjeringen, som har klare indikatorer når det gjelder sikkerhet, ytelse og energiforbruk:
- IS 14660 Standard: Fullt navn Tekstilmaskiner – Vevemaskiner – Sikkerhetskrav. Den fokuserer på å regulere mekanisk sikkerhet (f.eks. beskyttelsesanordninger, nødstoppfunksjoner), elektrisk sikkerhet (f.eks. isolasjonsytelse, jordingskrav) og driftssikkerhet (f.eks. støyforebygging, indikatorer for vibrasjonsforebygging) for vevemaskiner for å unngå personskade på operatører under drift av utstyret.
- IS 15850 Standard: Fullt navn Tekstilmaskiner – Broderimaskiner – Ytelses- og sikkerhetsspesifikasjoner. I tillegg til å dekke sikkerhetskrav som ligner på de for vevemaskiner, stiller den også ytterligere krav til synøyaktighet (f.eks. stinglengdefeil, mønstergjenoppretting), driftsstabilitet (f.eks. problemfri kontinuerlig driftstid) og energieffektivitet for broderimaskiner for å sikre at utstyret oppfyller produksjonsbehovene til indiske tekstilbedrifter.
Bedrifter bør merke seg at disse to standardene ikke er helt likeverdige med internasjonalt aksepterte ISO-standarder (f.eks. ISO 12100 maskinsikkerhetsstandard). Enkelte tekniske parametere (som spenningstilpasning og miljøtilpasningsevne) må justeres i henhold til Indias lokale strømnettforhold og klima, noe som krever målrettet modifisering og testing av utstyr.
3. Sertifiseringssyklus og -prosess
- I henhold til prosessen som er beskrevet av BIS, må bedrifter gå gjennom fire kjerneledd for å fullføre sertifiseringen, med en total syklus på omtrent tre måneder. Den spesifikke prosessen er som følger: Søknadsinnsending: Bedrifter må sende inn en sertifiseringssøknad til BIS, ledsaget av tekniske dokumenter for utstyr (f.eks. designtegninger, tekniske parameterark), beskrivelser av produksjonsprosessen og annet materiale.
- Prøvetesting: BIS-utpekte laboratorier vil utføre fullstendig testing av utstyrsprøvene som sendes inn av bedriftene, inkludert testing av sikkerhetsytelse, testing av driftsytelse og holdbarhetstesting. Hvis testingen mislykkes, må bedriftene korrigere prøvene og sende dem inn for ny testing.
- Fabrikkrevisjon: Hvis prøvetestingen består, vil BIS-revisorer gjennomføre en revisjon på stedet av bedriftens produksjonsfabrikk for å bekrefte om produksjonsutstyret, kvalitetskontrollsystemet og anskaffelsesprosessen for råvarer oppfyller sertifiseringskravene.
- Sertifikatutstedelse: Etter at fabrikkrevisjonen er bestått, vil BIS utstede sertifiseringsbeviset innen 10–15 virkedager. Sertifikatet er vanligvis gyldig i 2–3 år og krever ny evaluering før det utløper.
Det er spesielt viktig å merke seg at hvis en bedrift er en «importør» (dvs. utstyret er produsert utenfor India), må den også sende inn tilleggsmateriell, som kvalifikasjonsbevis fra den lokale indiske agenten og en forklaring av tolldeklarasjonsprosessen for import, noe som kan forlenge sertifiseringssyklusen med 1–2 uker.
4. Økning i sertifiseringskostnader og sammensetning
Selv om kunngjøringen ikke tydelig spesifiserer det spesifikke beløpet for sertifiseringsavgifter, sier den tydelig at «de relevante kostnadene for bedrifter vil øke med 20 %». Denne kostnadsøkningen består hovedsakelig av tre deler:
- Test- og revisjonsgebyrer: Gebyret for prøvetesting av BIS-utpekte laboratorier (testgebyret for et enkelt utstyr er omtrent 500–1500 amerikanske dollar, avhengig av utstyrstype) og fabrikkrevisjonsgebyret (engangsrevisjonsgebyret er omtrent 3000–5000 amerikanske dollar). Denne delen av gebyret utgjør omtrent 60 % av den totale kostnadsøkningen.
- Gebyrer for modifisering av utstyr: Noe av bedriftens eksisterende utstyr oppfyller kanskje ikke standardene IS 14660 og IS 15850 (f.eks. mangel på sikkerhetsutstyr, elektriske systemer som ikke samsvarer med indiske spenningsstandarder), noe som krever tekniske modifikasjoner. Modifikasjonskostnadene utgjør omtrent 30 % av den totale kostnadsøkningen.
- Prosess- og lønnskostnader: Bedrifter må ordne spesialpersonell for å koordinere sertifiseringsprosessen, utarbeide materialer og samarbeide med revisjonen. Samtidig kan de trenge å leie inn lokale konsulentbyråer for å få bistand (spesielt for utenlandske bedrifter). Denne delen av de skjulte kostnadene utgjør omtrent 10 % av den totale kostnadsøkningen.
II. Bakgrunn og mål for policyen
Indias innføring av obligatorisk BIS-sertifisering for tekstilmaskiner er ikke et midlertidig tiltak, men en langsiktig plan basert på utviklingsbehovene til den lokale industrien og mål for markedstilsyn. Kjernebakgrunnen og målene kan oppsummeres i tre punkter:
1. Reguler det lokale markedet for tekstilmaskiner og eliminer utstyr av lav kvalitet
I de senere årene har Indias tekstilindustri utviklet seg raskt (produksjonsverdien av Indias tekstilindustri var omtrent 150 milliarder amerikanske dollar i 2023, noe som utgjorde omtrent 2 % av BNP). Det finnes imidlertid et stort antall tekstilmaskiner av lav kvalitet som ikke oppfyller standardene i det lokale markedet. Noe importert utstyr har potensielle sikkerhetsfarer (som elektriske feil som forårsaker branner, mangel på mekanisk beskyttelse som fører til arbeidsrelaterte skader) på grunn av mangelen på enhetlige standarder, mens noe utstyr produsert av små lokale fabrikker har problemer som baklengs ytelse og høyt energiforbruk. Gjennom obligatorisk BIS-sertifisering kan India sile ut utstyr av høy kvalitet som oppfyller standardene, gradvis eliminere produkter av lav kvalitet og høy risiko, og forbedre produksjonssikkerheten og effektiviteten i hele tekstilindustrikjeden.
2. Beskytt lokale tekstilmaskinprodusenter og reduser importavhengigheten
Selv om India er et stort tekstilland, er den uavhengige produksjonskapasiteten for tekstilmaskiner relativt svak. For tiden er selvforsyningsgraden for lokale tekstilmaskiner i India bare rundt 40 %, og 60 % er avhengig av import (hvorav Kina står for omtrent 35 %, og Tyskland og Italia står for totalt omtrent 25 %). Ved å sette BIS-sertifiseringsterskler må utenlandske bedrifter investere merkostnader i modifisering og sertifisering av utstyr, mens lokale bedrifter er mer kjent med indiske standarder og kan tilpasse seg de politiske kravene raskere. Dette reduserer indirekte Indias markedsavhengighet av importert utstyr og skaper utviklingsrom for den lokale tekstilmaskinindustrien.
3. Tilpasse seg det internasjonale markedet og styrke konkurranseevnen til indiske tekstilprodukter
For tiden har det globale tekstilmarkedet stadig strengere krav til produktkvalitet, og kvaliteten på tekstilmaskiner påvirker direkte kvalitetsstabiliteten til stoffer og klær. Ved å implementere BIS-sertifisering justerer India kvalitetsstandardene for tekstilmaskiner med det internasjonale mainstream-nivået, noe som kan hjelpe lokale tekstilbedrifter med å produsere produkter som bedre oppfyller kravene til internasjonale kjøpere, og dermed forbedre konkurranseevnen til indiske tekstilprodukter i det globale markedet (f.eks. må tekstiler som eksporteres til EU og USA oppfylle strengere kvalitets- og sikkerhetsstandarder).
III. Virkninger på globale og kinesiske tekstilmaskinbedrifter
Politikken har ulik innvirkning på ulike enheter. Blant dem står utenlandske eksportbedrifter (spesielt kinesiske bedrifter) overfor større utfordringer, mens lokale indiske bedrifter og utenlandske bedrifter som følger regelverket kan få nye muligheter.
1. For utenlandske eksportbedrifter: Kortsiktig kostnadsøkning og høyere tilgangsterskel
For bedrifter fra store eksportland for tekstilmaskiner, som Kina, Tyskland og Italia, er de direkte konsekvensene av politikken kortsiktige kostnadsøkninger og større vanskeligheter med markedsadgang:
- Kostnadssiden: Som nevnt tidligere øker sertifiseringsrelaterte kostnader med 20 %. Hvis en bedrift har en stor eksportskala (f.eks. eksporterer 100 vevemaskiner til India årlig), vil den årlige kostnaden øke med hundretusenvis av amerikanske dollar.
- Tidspunkt: Sertifiseringssyklusen på 3 måneder kan føre til forsinkelser i ordreleveringen. Hvis en bedrift ikke fullfører sertifiseringen før 28. august, vil den ikke kunne sende til indiske kunder, og dermed risikere å bli brutt.
- Konkurransesiden: Enkelte små og mellomstore utenlandske bedrifter kan bli tvunget til å trekke seg fra det indiske markedet på grunn av manglende evne til å bære sertifiseringskostnadene eller fullføre utstyrsmodifikasjoner raskt, og markedsandelen vil være konsentrert i store bedrifter med samsvarskapasitet.
Hvis vi tar Kina som eksempel, er Kina den største kilden til importerte tekstilmaskiner til India. I 2023 var Kinas eksport av tekstilmaskiner til India omtrent 1,8 milliarder amerikanske dollar. Denne politikken vil direkte påvirke et eksportmarked på omtrent 1 milliard amerikanske dollar, som involverer mer enn 200 kinesiske tekstilmaskinbedrifter.
2. For lokale indiske tekstilmaskinbedrifter: En utbytteperiode for politikken
Lokale indiske tekstilmaskinbedrifter (som Lakshmi Machine Works og Premier Textile Machinery) vil være de direkte mottakerne av denne politikken:
- Fremtredende konkurransefortrinn: Lokale bedrifter er mer kjent med IS-standarder og kan fullføre sertifisering raskt uten å bære merkostnadene for grenseoverskridende transport og utenlandsrevisjoner for utenlandske bedrifter, og har dermed flere fordeler i priskonkurransen.
- Frigjøring av markedsetterspørsel: Noen indiske tekstilbedrifter som opprinnelig var avhengige av importert utstyr, kan gå over til å kjøpe lokalt kompatibelt utstyr på grunn av forsinkelser i sertifiseringen av importert utstyr eller kostnadsøkninger, noe som driver ordreveksten fra lokale maskinbedrifter.
- Motivasjon for teknologisk oppgradering: Politikken vil også tvinge lokale bedrifter til å forbedre det tekniske nivået på utstyr for å møte høyere standardkrav, noe som bidrar til oppgradering av den lokale industrien på lang sikt.
3. For Indias tekstilindustri: Kortsiktige smerter og langsiktige fordeler eksisterer side om side
For indiske tekstilbedrifter (dvs. kjøpere av tekstilmaskiner) viser virkningene av politikken kjennetegnene av «kortsiktig press + langsiktige fordeler»:
- Kortsiktig press: Før 28. august kan bedrifter som ikke kjøper utstyr som er i samsvar med regelverket, støte på problemer som stagnasjon i utstyrsfornyelsen og forsinkelser i produksjonsplaner. Samtidig øker kjøpskostnadene for utstyr som er i samsvar med regelverket (ettersom maskinbedrifter skyver sertifiseringskostnadene over), noe som vil øke driftspresset på bedriftene.
- Langsiktige fordeler: Etter å ha brukt utstyr som oppfyller BIS-standarder, vil bedrifter ha forbedret produksjonssikkerhet (redusert antall arbeidsrelaterte ulykker), lavere utstyrsfeil (redusert tap på grunn av nedetid) og høyere produktkvalitetsstabilitet (forbedrer kundetilfredsheten). På lang sikt vil dette redusere de totale produksjonskostnadene og forbedre bedriftenes konkurranseevne.
IV. Bransjens anbefalinger
Som svar på Indias BIS-sertifiseringspolicy må ulike enheter formulere responsstrategier basert på sin egen situasjon for å redusere risikoer og gripe muligheter.
1. Utenlandske eksportbedrifter: Grip tiden, reduser kostnader og styrk samsvar
- Få fart på sertifiseringsprosessen: Det anbefales at bedrifter som ennå ikke har startet sertifiseringen, umiddelbart oppretter et spesielt team som skal koble seg til BIS-utpekte laboratorier og lokale konsulentbyråer (som lokale indiske sertifiseringsbyråer) for å prioritere sertifisering av kjerneprodukter og sikre at sertifikater innhentes før 28. august.
- Optimaliser kostnadsstrukturen: Reduser sertifiseringsrelaterte kostnader ved hjelp av batchtesting (redusere testavgiften per enhet), forhandle med leverandører for å dele modifikasjonskostnader og optimalisere produksjonsprosessen. Samtidig kan bedrifter forhandle med indiske kunder for å justere ordreprisen og dele deler av kostnadspresset.
- Layoutlokalisering på forhånd: For bedrifter som planlegger å dyrke det indiske markedet grundig på lang sikt, kan de vurdere å etablere monteringsfabrikker i India eller samarbeide med lokale bedrifter for produksjon. Dette kan unngå noen sertifiseringskrav for importert utstyr på den ene siden, og redusere toll og transportkostnader på den andre siden, og dermed styrke markedets konkurranseevne.
2. Lokale indiske tekstilmaskinbedrifter: Grip mulighetene, forbedre teknologien og utvid markedet
- Utvid produksjonskapasitetsreserver: Som svar på mulig ordrevekst, planlegg produksjonskapasiteten på forhånd, sørg for tilstrekkelig tilgang på råvarer og unngå å gå glipp av markedsmuligheter på grunn av utilstrekkelig produksjonskapasitet.
- Styrke teknologisk FoU: Basert på å oppfylle IS-standarder, ytterligere forbedre intelligensen og energisparenivået til utstyr (som å utvikle intelligente vevemaskiner og lavenergiforbrukende broderimaskiner) for å danne et differensiert konkurransefortrinn.
- Utvid kundebasen: Proaktivt ta kontakt med små og mellomstore tekstilbedrifter som opprinnelig brukte importert utstyr, tilby løsninger for utskifting av utstyr og ettersalgsstøtte, og utvide markedsandelen.
3. Indiske tekstilbedrifter: Planlegg tidlig, forbered flere alternativer og reduser risikoer
- Sjekk eksisterende utstyr: Kontroller umiddelbart om det eksisterende utstyret oppfyller BIS-standardene. Hvis ikke, må en plan for utstyrsoppdatering utarbeides før 28. august for å unngå å påvirke produksjonen.
- Diversifiser innkjøpskanalene: I tillegg til de opprinnelige importerte leverandørene, koble synkront til lokale indiske maskinvarebedrifter som overholder regelverket for å etablere en dobbel innkjøpskanal med «import + lokalt» for å redusere forsyningsrisikoen for én kanal.
- Lås kostnader med maskinforetak: Når du signerer anskaffelseskontrakter, definer tydelig metoden for å bære sertifiseringskostnader og prisjusteringsmekanismen for å unngå tvister forårsaket av påfølgende kostnadsøkninger.
V. Fremtidsutsikter for politikken
Fra et bransjetrenderperspektiv kan Indias implementering av BIS-sertifisering for tekstilmaskiner være det første trinnet i landets «oppgraderingsplan for tekstilindustrien». I fremtiden kan India ytterligere utvide kategorien tekstilmaskiner som er underlagt obligatorisk sertifisering (som spinnemaskiner og trykk-/fargemaskiner) og kan heve standardkravene (som å legge til miljøvern og intelligente indikatorer). I tillegg, etter hvert som Indias samarbeid med store handelspartnere som EU og USA forsterkes, kan standardsystemet gradvis oppnå gjensidig anerkjennelse med internasjonale standarder (som gjensidig anerkjennelse med EUs CE-sertifisering), noe som vil fremme standardiseringsprosessen i det globale markedet for tekstilmaskiner på lang sikt.
For alle relevante bedrifter må «compliance» innlemmes i langsiktig strategisk planlegging snarere enn et kortsiktig responstiltak. Bare ved å tilpasse seg standardkravene i målmarkedet på forhånd kan bedrifter opprettholde sine fortrinn i den stadig hardere globale konkurransen.
Publisert: 20. august 2025