Den nylige lanseringen av et nytt EU-forslag om å begrense per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i tekstiler har fått betydelig oppmerksomhet fra den globale tekstilindustrien. Forslaget strammer ikke bare inn grenseverdiene for PFAS-rester betydelig, men utvider også omfanget av regulerte produkter. Dette forventes å ha en betydelig innvirkning på Kinas tekstileksport til EU. Som en stor leverandør av tekstiler til EU eksporterer Kina 12,7 milliarder euro årlig til EU. Tilknyttede selskaper må planlegge fremover for å redusere handelsrisikoer.
I. Forslagets kjerneinnhold: En «klippelignende» innstramming av grenser og en omfattende utvidelse av dekningen
Dette nye forslaget til EUs PFAS-restriksjoner går utover en enkel justering av standardene; det representerer snarere et gjennombrudd i både kontrollintensiteten og dekningsomfanget, og overgår tidligere forskrifter betydelig.
1. Grensen er senket fra 50 ppm til 1 ppm, noe som øker strengheten med 50 ganger.
PFAS, på grunn av sine vann-, olje- og flekkavvisende egenskaper, er mye brukt i tekstiler som utendørsklær, sportsklær og hjemmetekstiler (som vanntette madrasser og flekkavvisende gardiner). EUs tidligere grense for PFAS i tekstiler var 50 ppm (50 deler per million), men det nye forslaget senker grensen direkte til 1 ppm, noe som effektivt krever at PFAS-rester i tekstiler holdes på et "nær null" nivå.
Denne justeringen gjenspeiler EUs bekymringer om miljø- og helserisikoen knyttet til PFAS. PFAS, kjent som «permanente kjemikalier», er vanskelige å bryte ned i naturen og kan akkumuleres i næringskjeden, noe som potensielt kan skade menneskets endokrine system og immunsystem. EU har fremmet en strategi for et «PFAS-fritt miljø» de siste årene, og denne skjerpingen av grensen for tekstiler er en betydelig implementering av denne strategien i forbrukersektoren.
2. Dekker alle kategorier, med nesten ingen tekstiler unntatt
Det nye forslaget bryter den tidligere EUs «kategoribegrensede» kontroll av PFAS i tekstiler, og utvider kontrollomfanget fra «visse funksjonelle tekstiler» til nesten alle tekstilkategorier:
Klærinkludert utendørsklær, sportsklær, barneklær, formelle klær, undertøy osv.;
Hjemmetekstiler:madrasser, laken, gardiner, tepper, puter osv.;
Industrielle tekstiler:som for eksempel vanntette telt, parasoller og medisinske beskyttelsestekstiler.
Det eneste unntaket er «basistekstiler laget av naturlige fibre uten noen funksjonell behandling» (som ufarget, ubestrøket, ren bomullsstoff). Disse produktene står imidlertid for en svært liten andel av eksporten til EU, og det store flertallet av kinesisk tekstileksport til EU vil være underlagt kontroll.
3. Tydelig tidslinje: Etter en offentlig høringsperiode på 60 dager vil forskriften sannsynligvis tre i kraft i 2026.
Forslaget har gått inn i en offentlig høringsperiode, som vil vare i 60 dager (fra publiseringsdatoen), og er primært ment å samle tilbakemeldinger fra EUs medlemsstater, bransjeforeninger, bedrifter og offentligheten. Ut fra tempoet i implementeringen av EUs miljøpolitikk tidligere, gjennomgår slike forslag vanligvis ikke større justeringer etter den offentlige høringsperioden. Lovgivningsprosessen forventes å være fullført innen utgangen av 2025, med formell implementering i 2026.
Dette betyr at kinesiske tekstilselskaper bare har en «bufferperiode» på omtrent ett til to år, der de må fullføre teknologiske oppgraderinger, justere forsyningskjedene sine og optimalisere testprosessene sine. Ellers risikerer de å få varene sine tilbakeholdt, returnert eller til og med bøtelagt av EUs tollvesen.
II. Direkte innvirkning på Kinas utenrikshandel med tekstiler: Et eksportmarked på 12,7 milliarder euro står overfor en «samsvarstest»
Kina er EUs største kilde til tekstilimport. I 2024 nådde kinesisk tekstileksport til EU 12,7 milliarder euro (omtrent 98 milliarder RMB), noe som utgjør 23 % av EUs totale tekstilimport. Dette involverer over 20 000 eksporterende selskaper, inkludert store tekstileksportprovinser som Zhejiang, Jiangsu, Guangdong og Fujian. Implementeringen av det nye forslaget vil ha en direkte innvirkning på kinesiske selskaper når det gjelder kostnader, bestillinger og forsyningskjeder.
1. Kraftig økende kostnadspress: Fluorfri prosesskonvertering og spesialisert testing er begge dyre.
For kinesiske selskaper innebærer det å overholde 1 ppm-grensen to viktige kostnader:
Teknologiske transformasjonskostnader: Tradisjonelle fluorholdige prosesser (som de som bruker fluorholdige vannavstøtende midler) må erstattes fullstendig med fluorfrie prosesser. Dette innebærer innkjøp av fluorfrie vannavstøtende midler, justering av produksjonsprosesser (som steketemperaturer og fargeteknikker) og oppgradering av utstyr. For eksempel, for et mellomstort tekstilselskap med en årlig eksport til EU på 10 millioner amerikanske dollar, ville anskaffelseskostnaden for fluorfrie hjelpemidler alene være 30–50 % høyere enn for tradisjonelle hjelpemidler, og kostnadene for konvertering av utstyr er anslått å nå flere millioner yuan.
Økende testkostnader: EU krever at tekstiler må bestå «PFAS-spesifikk testing» før eksport, og rapporten må utstedes av et EU-godkjent tredjeparts testbyrå. For tiden er kostnaden for en enkelt PFAS-test omtrent € 800–1500 per parti. Tidligere, under 50 ppm-grensen, trengte de fleste selskaper bare å utføre stikkprøver. Med det nye forslaget vil det være nødvendig med testing parti for parti. For et selskap som eksporterer 100 partier årlig, vil de årlige testkostnadene øke med € 80 000–150 000 (omtrent RMB 620 000–1,17 millioner).
2. Økt ordrerisiko: Kjøpere i EU kan gå over til å forhåndssjekke leverandører
EU-merker (som ZARA, H&M og Uniqlo Europe) har ekstremt høye krav til samsvar med forsyningskjeden. Etter lanseringen av det nye forslaget har noen EU-kjøpere begynt å justere sine innkjøpsstrategier:
Kinesiske leverandører er pålagt å fremlegge «fluorfri prosessertifisering» og «PFAS-testrapporter» på forhånd, og ekskludere dem fra kjøp.
Bekymret for samsvarsrisikoer har noen små og mellomstore merkevarer redusert direkte innkjøp fra Kina og flytter til leverandører i EU eller sørøstasiatiske land (som Vietnam og Bangladesh). Selv om sørøstasiatiske selskaper også står overfor tekniske flaskehalser, foretrekker EU-kjøpere «lokal kontroll».
For små og mellomstore kinesiske tekstilselskaper kan det føre til tap av ordre dersom de ikke raskt oppfyller samsvarskravene. Store selskaper, som har råd til omstruktureringskostnadene, må også reforhandle priser med EU-kjøpere, noe som presser profittmarginene.
3. Økt risiko ved tollinspeksjon: Varer som ikke er i samsvar med regelverket vil bli tatt tilbake og returnert.
EUs tollvesen vil bli «utfører» av det nye forslaget. Ved implementering vil tollvesenet i EUs medlemsland styrke PFAS-prøvetaking og -testing av importerte tekstiler. Ethvert PFAS-innhold som overstiger 1 ppm vil føre til tilbakeholdelse på stedet, og selskaper vil bli pålagt å levere supplerende testrapporter innen en spesifisert tidsramme. Hvis manglende overholdelse bekreftes, vil varene bli tvangsreturnert, og selskapet kan bli plassert på EUs tollvesen «prioritert overvåkingsliste», noe som øker inspeksjonsraten for påfølgende eksportvarer til over 50 %.
Tidligere EU-miljøforskrifter for tekstiler (som REACH og restriksjoner for azofargestoffer) har allerede ført til at noen kinesiske selskaper har blitt utsatt for avvisninger av forsendelser på grunn av manglende overholdelse. Med de nye, strengere PFAS-grensene forventes risikoen for avvisninger å øke betydelig. Ifølge statistikk fra China Chamber of Commerce for Import and Export of Textiles and Apparel vil returraten for kinesiske tekstiler til EU på grunn av problemer med miljøsamsvar være omtrent 1,2 % i 2024. Denne andelen vil sannsynligvis overstige 3 % etter at det nye forslaget trer i kraft.
III. Responsvei for kinesiske tekstilselskaper: Fra «reaktiv etterlevelse» til «proaktivt gjennombrudd»
Stilt overfor utfordringene med EUs nye forslag, må kinesiske tekstilselskaper forlate en «midlertidig respons»-mentalitet og i stedet bygge langsiktige samsvarskapasiteter på tvers av teknologi, forsyningskjede og markedsdimensjoner, og omdanne «samsvarskostnader» til «konkurransefortrinn».
1. Teknologi: Få fart på utskiftingen av fluorfrie prosesser for å gripe tak i høyden innen «grønn teknologi».
Fluorfrie prosesser er nøkkelen til å oppfylle EUs grenseverdier. Bedrifter kan fremme teknologisk transformasjon på to måter:
Prioriter bruk av dokumenterte fluorfrie tilsetningsstoffer: Det finnes for tiden fluorfrie produkter på markedet som kan erstatte fluorholdige vannavstøtende midler, som plantebaserte vannavstøtende midler og vannbaserte polyuretanbelegg. Selv om disse produktene er dyrere, har deres tekniske stabilitet blitt dokumentert (for eksempel har sportsmerker som Anta og Li Ning allerede tatt i bruk fluorfrie vannavstøtende prosesser i sine friluftsklær).
Samarbeide med forskningsinstitusjoner for å utvikle lavkostteknologier: Små og mellomstore bedrifter kan samarbeide med universiteter og industriforskningsinstitutter (som China Textile Science Academy) for å gjennomføre «forskning på kostnadsreduksjon av fluorfrie prosesser». For eksempel, ved å optimalisere tilsetningsforhold og forbedre produksjonsprosesser, kan enhetskostnaden for fluorfrie prosesser reduseres.
I tillegg kan bedrifter utforske tilnærmingen «naturlig fiber + funksjonell forbedring» – for eksempel å utnytte de naturlige antibakterielle og fuktighetsabsorberende egenskapene til lin- og bambusfibre for å redusere avhengigheten av funksjonelle PFAS-tilsetningsstoffer. Dette skaper igjen et «naturlig + miljøvennlig» salgsargument for å øke produktets appell til EU-forbrukere.
2. Forsyningskjede: Etabler «sporbarhet i hele kjeden» og lås ned testtrinnene forebyggende
Samsvar er ikke bare et problem på «produksjonssiden»; det må implementeres i hele forsyningskjeden:
Kontroll av oppstrøms råvarer: Inngå «PFAS-frie leveringsavtaler» med tekstilleverandører og tilsetningsstoffprodusenter, som krever at oppstrømsselskaper leverer PFAS-testrapporter for råvarene sine for å eliminere forurensning ved kilden;
Overvåking av midtstrømsproduksjonsprosessen: Etabler «PFAS-kontrollpunkter» i produksjonsverkstedet, for eksempel regelmessig testing av restnivåer i fargetanker og belegningsutstyr for å forhindre krysskontaminering;
Forebyggende testing nedstrøms: Unngå å stole på «ettertesting» fra EUs tollvesen. Be i stedet innenlandske, EU-akkrediterte testbyråer (som SGS China og Intertek China) om å utføre spesialisert PFAS-testing før varer eksporteres. Dette sikrer at rapportene er i samsvar med EUs standarder og reduserer risikoen ved tollklarering.
3. Marked: Diversifiser og streb etter en «samsvarspremie»
Stillet overfor press fra EU-markedet om å overholde regelverket, kan bedrifter ta i bruk en todelt strategi:
Utvide markeder utenfor EU for å diversifisere risikoer: Øke innsatsen for å utforske fremvoksende markeder som Sørøst-Asia, Midtøsten og Sør-Amerika. Disse markedene har for tiden relativt løse reguleringer av PFAS (for eksempel har Brasil og India ennå ikke utstedt PFAS-grenser for tekstiler), som kan tjene som et «supplement» til EU-markedet;
Streb etter en «samsvarspremie» fra EU-kjøpere: Forklar proaktivt de økte kostnadene ved fluorfrie prosesser til EU-merkeeiere og forhandle om høyere produktpriser. Faktisk er EU-forbrukere mer villige til å betale for «miljøvennlige produkter». Ifølge en undersøkelse fra Den europeiske forbrukerforeningen kan tekstiler merket «PFAS-fri» gi en premie på 10–15 %. Bedrifter kan få priskontroll ved å legge vekt på sine «miljøegenskaper».
IV. Støtte til industri og politikk: Redusere byrden og styrke bedrifter
I tillegg til bedriftenes egne tiltak, støtter også bransjeforeninger og myndigheter aktivt kinesiske tekstilhandelsbedrifter:
Bransjeforeninger etablerer en «respons- og kommunikasjonsplattform»: Det kinesiske handelskammeret for import og eksport av tekstiler og klær har organisert flere «EUs nye PFAS-forslagstolkningsmøter», der de inviterer advokater og testeksperter til å svare på spørsmål fra bedrifter. De planlegger også å etablere et «bibliotek for deling av fluorfri prosessteknologi» for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å senke de teknologiske inngangsbarriererne.
Lokale myndigheter tilbyr «subsidier til teknisk transformasjon»: Zhejiang, Jiangsu, Guangdong og andre provinser har inkludert «fluorfri prosesstransformasjon for tekstiler» i sin lokale støttepolitikk for utenrikshandel. Bedrifter kan søke om subsidier på opptil 30 % av kostnadene for teknisk transformasjon og få reduserte testavgifter.
Handelsdepartementet fremmer «standarddialogen mellom Kina og EU»: Handelsdepartementet har formidlet de rimelige kravene fra kinesiske bedrifter til EU gjennom mekanismen for den felles økonomiske og handelskomiteen mellom Kina og EU, og arbeider med å etablere en «overgangsperiode» etter at forslaget trer i kraft for å gi små og mellomstore bedrifter mer tid til å tilpasse seg.
Publisert: 18. august 2025